Nettene er fulle av lyder. Sirissene danner bakteppet. Kattene sloss. Bikkjene heier. Flere stemmer i.  Vinneren i lydrommet er likevel vår hvite hane.  Med en noe grumsete galing setter han i gang, og det i god tid før det lysner. Etter en stund svarer nabohanene. Galinga går som en stafett mot landsbyen. Vår hane gir seg ikke. Holder ut lenge etter at de andre har gitt seg.

På kjøkkenet er det full aktivitet. I et par timer har kokka hakket, stekt og kokt. Her får vi full middag tre ganger om dagen. Ris pluss tre, fire varme retter med grønnsaker, egg og kjøtt krydret med chili, koriander, ingefær, lime. Måltidene avsluttes med frisk frukt; vannmelon, små sitrusfrukter og noe som minner om søt grapefrukt. Mangoen er nå likevel favoritten. Søt, saftig og smakfull. Og fargen, som den varmeste fullmåne.

Morgendisen dekker for sola og gir den lune, lukkede stemningen.  Lag på på lag med myk, fuktig luft omslutter oss. Johnny og Siri sitter ved fellesbordet med hver sin kopp grønn te. En etter en kommer workshoperne og slutter seg til. Praten går om smått og stort, stille og vennlige stemmer er med og gir den gode stemningen.

Det er om å gjøre å komme i gang med arbeidet før varmen tar kvelertak. Vann, solkrem og myggmiddel må med. To pickuper frakter 16 nordmenn og 8 karenere til byggeplassen. Nå er vi godt igang. De laveste veggene er så tørre at de kan avrettes. Et arbeidslag går i gang med det. Et annet fortsetter å binde jern til en liten forstøtningsmur mot terrenget. Resten fortsetter adobemuringa. Det har blitt rutine for oss. Vi er blitt vant til blanding, henting og utlegging av mørtel , bæring og tilpassing av adobestein slik at de kommer på plass i veggene. Skift på skift. Lodd og water, no problem.

Men noe er vi ikke blitt vant til. Varmen. Sola står høyt på himmelen, midt over oss og steiker. 40 grader er passert. Det nærmer seg 50. Skygge og alle former for bevegelser i lufta, en liten trekk ned dalen, vinder opp og ned langs fjellsidene eller de kraftige som varsler regnskurer, er kjærkomne.

Hovedbestanden i adoben er leire. Den graves opp på stedet,  blandes med vann og avfall etter ristreskinga. Mørtelen  består av de samme  bestanddelene. I pussen byttes risavfallet med fin sand og  oppmalt tapioka, ei plante som dyrkes nå i den varme årstida. I produksjonen er det manpower som gjelder, først hakke, så føtter. Mørtel legges ut med hendene. Spruter gjør det også når vi slenger litt på mørtelen for å få den på plass.  Hvordan tror dere vi ser ut etter å ha jobba ei økt?

Grovvask i elva er både nødvendig og behagelig før vi drar hjem til lunsj.  Rett ut i det lunkne vannet med sko og arbeidstøy. På den andre elvebredden regjerer Burma og vannbøflene. Nedstrøms vasker kvinnene klær. Smale elvebåter frakter varer fra og til Burma eller mellom landsbyene. På ettermiddagene yrer det av barn og voksne på badeplassen.

Hjemme venter enda et deilig måltid på oss.

Noh Bo 27. Februar 2013
Sigrid